​I vår familie hadde vi lenge et eget språk. Det var et språk bygget på kjærlighet, men også på det jeg i dag forstår var en heroisk, språklig nødreparasjon.

​Når barnet snakket, var det ikke «slurv» eller «barnespråk». Det var resultatet av en hjerne som jobbet på overtid for å overvinne usynlige hindre. Vi hadde tre ord som definerte denne perioden: Bome, Fisti og Mæ.

​Bome (Bil) – Den motoriske snarveien

​For en utenforstående hørtes «Bome» ut som en tilfeldig lyd. For sønnen min var det en logisk løsning på et komplisert problem. Ordet «Bil» ender på en L-lyd – en av de vanskeligste lydene for tunga å mestre (f.eks. Gierut, 2011).

​Ved DLD er det ofte et brudd i den artikulatoriske planleggingen. Hjernen sender beskjed om å si «bil», men tunga rekker ikke frem i tide. For å sikre at kommunikasjonen ikke stoppet opp, valgte hjernen hans en erstatningslyd som var lettere å produsere. En nasal lyd som «M» krever mindre finmotorikk. «Bome» ble hans måte å sikre at han ble forstått, selv når finmotorikken sviktet.

​Fisti (Forsiktig) – Kampen mot filstørrelsen

​Ordet «forsiktig» er et tungt ord for en liten hjerne med språkvansker. Det har mange stavelser og komplekse konsonantsammensetninger.

​Her ser vi begrensningen i det fonologiske arbeidsminnet (Gathercole & Baddeley, 1990). Se for deg at ordet «forsiktig» er en stor digital fil. Når sønnen min skulle «laste ned» ordet fra hukommelsen for å si det, var filen for tung for systemet. Deler av ordet falt av underveis.

​Hjernen gjorde da en genial «filkomprimering»: Den beholdt de viktigste lydene – den skarpe F-en og den tydelige I-en – og kokte det ned til «Fisti». Han forstod konseptet «forsiktig» perfekt, men han måtte kaste halvparten av bokstavene for å få ordet ut i tide. Forskning viser at barn med DLD ofte har slike forenklingsstrategier for å kompensere for lav kapasitet i arbeidsminnet (Montgomery, 2003).

​Mæ (Hunden) – Den emosjonelle merkelappen

​Navnet på hunden vår ble til «Mæ». Dette kalles ofte et idiosynkratisk ord – en helt egen merkelapp barnet lager for det som er aller viktigst. Når den språklige belastningen blir for høy til å hente frem et spesifikt navn (leksikalsk henting), lager hjernen en «snarvei-tag». «Mæ» ble et trygt symbol som alltid fungerte hjemme hos oss. Det viser at barn med DLD har et rikt indre liv og dype assosiasjoner, selv når de ikke bruker standardnorsk.

​Systemets blinde flekk

​Det såre i denne perioden var å se hvordan verden rundt møtte disse ordene. Når barnehagen eller andre voksne bare hørte «feiluttale», gikk de glipp av den enorme kognitive bragden som lå bak. De så ikke barnet som drev med avansert problemløsning hver eneste gang han åpnet munnen. De så en mangel, der de burde sett en ekstrem innsats.

​Som mor ble jeg hans simultantolker. Jeg satt på «oversetter-nøkkelen» som sørget for at han fikk bilen han ba om, eller at hans behov for å være forsiktig ble anerkjent. Men hva skjer med barna som ikke har en tolk i nærheten? Hva skjer når deres heroiske innsats for å bli forstått blir møtt med et uforstående «hva sa du?» eller, enda verre, blir oversett?

​Det er i disse små øyeblikkene – mellom en «Bome» og en «Fisti» – at de første steinene i den sosiale muren blir lagt. Ikke av barnet, men av et system som ikke forstår den usynlige jobben som gjøres bak ordene.

​Referanser brukt i dette innlegget:

• ​Gathercole, S. E., & Baddeley, A. D. (1990). Phonological memory deficits in language disordered children: Is there a causal connection? Journal of Memory and Language.
• ​Gierut, J. A. (2011). Phonological disorders and the development of the phonological system. I boken «The Handbook of Psycholinguistic and Cognitive Processes».
• ​Montgomery, J. W. (2003). Working memory and phonological processing in children with specific language impairment. Journal of Psycholinguistic Research.
• ​Norbury, C. F., et al. (2016). The impact of nonverbal ability on prevalence and clinical presentation of language disorder: evidence from a population study. Journal of Child Psychology and Psychiatry (The SCALES study).